Hvorfor ikke mer terror mot USA? [Why Not More Terror against the USA?]

Popular Article

Tønnesson, Stein (2007) Hvorfor ikke mer terror mot USA? [Why Not More Terror against the USA?], Morgenbladet, 19–25 January.

Sist fredag ble det avfyrt en rakett mot den amerikanske ambassaden i Athen. Selv om den ikke gjorde stor skade og ingen ble drept eller såret, vakte angrepet stor oppmerksomhet. Siden september 2001, da tvillingtårnene falt i New York og president Bush innledet “krigen mot terror”, har det nemlig ikke vært noen terrorangrep mot amerikanske ambassader, og heller ikke mot mål i selve USA. Kommentatorene var raskt ute og spekulerte om en ny bølge av anti-amerikansk terrorisme. Hvorfor har det ikke vært noen terrorangrep i USA på godt over fem år? Mange trodde at 9/11 var begynnelsen på en angrepsbølge mot USA, at vi måtte regne med at alle slags midler ville bli brukt, også masseødeleggelsesvåpen. Siden da er Bali, Moskva, Casablanca, Riyadh, Istanbul, Madrid, New Delhi og London rammet av terrorister, men USA har gått fri. Det finnes to alternative forklaringer. Den ene er at terroristene ikke har klart å ramme USA. Den andre er at de ikke har funnet det formålstjenlig så lenge de kan drepe amerikanske soldater i Afghanistan og Irak. Å avgjøre hvilken forklaring som er riktig, er vanskelig, men det har store praktiske og politiske konsekvenser om vi tror på den ene eller den andre. Siden 2001 er kontrolltiltak og overvåkning blitt enormt skjerpet så vel i USA som i resten av verden. Å komme inn i en USA-ambassade er så omstendelig at amerikanske diplomater ofte foretrekker å holde møter på kafeer i nærheten. Sikkerhetsindustrien har fått et så kraftig løft at EU nå igangsetter en storstilt satsing på sikkerhetsforskning for å hjelpe europeisk industri i konkurransen med den amerikanske. Satellitter holder konstant øye med oss, og det er utstyr under utvikling som kan se tvers gjennom tak og vegger. Den amerikanske befolkningen er årvåken og rapporterer til politiet når den har mistanke om at noen legger terrorplaner. Det er blitt så ubehagelig å være araber i USA at rike, unge saudiarabere nå heller drar andre steder for å studere, gjerne til Kina. I denne situasjonen må det ha blitt vanskeligere å organisere og gjennomføre terrorangrep i USA og mot amerikanske ambassader. Flere ganger har vi hørt om planlagte angrep som er blitt forpurret. Syriske sikkerhetsstyrker stanset for eksempel et forsøk på å angripe USAs ambassade i Damaskus 11. september 2006. USA takket Syria etterpå. Kanskje har mottiltakene virket. Kanskje har amerikanerne greid å beskytte seg. Hvis det er slik, gjelder det å opprettholde årvåkenheten. Ekstremister legger hele tida terrorplaner, og hvis vi slutter å være påpasselige, slår de til. Alternativt kan det være at lederne for Al Qaeda-nettverket ikke har funnet det hensiktsmessig å angripe USA på nytt – ennå. De oppnådde nemlig det de ønsket seg da de angrep den 11. september 2001. Bush anerkjente bin Laden som en av USAs største fiender og gikk til motangrep i Afghanistan og Irak. Det åpnet viktige frontavsnitt i islamistenes globale krig mot “alliansen av korsfarere og sionister”. For tiden er det mer effektivt å ramme USA i Irak og Afghanistan enn på amerikansk territorium. Nye terrorangrep i USA kunne samle den amerikanske befolkningen bak presidenten, mens krigen i Irak splitter og svekker USA. Gjennom å provosere fram USAs invasjoner i Afghanistan og Irak har Al Qaeda skaffet seg viktige kamparenaer. Der dreper de nesten daglig amerikanere, og der lærer de opp fremtidens terrorister. Først hvis USA trekker troppene sine ut av Irak og Afghanistan blir det kanskje på nytt formålstjenlig å rette angrep mot amerikanske territorium. Denne forklaringen forutsetter at de som bruker terror, tenker strategisk og har en form for kontroll – eller innflytelse – over de som utfører selve handlingene. Hvis terroren derimot er blind og utelukkende lokalt organisert, da er det viktigste motmidlet å styrke nærmiljøets sosiale kontroll. De som kan stanse lokalt organisert terror, er de menneskene i lokalbefolkningen som står terroristene nærmest. Men hvis terroren er strategisk, hvis Al Qaeda er en reell maktfaktor, da trengs det en motstrategi på et høyere nivå. Da gjelder det for USA å bidra til at Al Qaeda blir isolert politisk, knytte kontakt og forhandle med noen av de gruppene som står USA fjernest i Irak og Afghanistan, og dessuten med regjeringene i Syria og Iran. På den måten kunne kanskje USA frata Al Qaeda dets kamparenaer. Hvis en ny amerikansk president skulle velge en slik strategi - og lykkes, kan det imidlertid øke risikoen for et nytt 9/11. Hvis de mest ekstreme gruppene blir isolert, vil de prøve å slå dramatisk tilbake. Dette er terrorkampens paradoks: Det gjelder om å manøvrere slik at terroristene blir stående alene, men jo mer alene de står, jo mer desperate blir de og da øker faren for at de tyr til storstilte angrep på selve USA. Raketten i Athen var trolig verken styhrt eller inspirert av bin Laden. En gresk revolusjonær kampgruppe som virker mer marxistisk enn islamistisk forsøkte i hvert fall å påta seg ”æren”, så dette angrepet er nok neppe noe tegn i tiden. Ennå har USAs fiender mye å hente på å krige i Afghanistan og Irak.

Authors

Stein Tønnesson

Stein Tønnesson

Research Professor

Projects