I 2015 ble verdenssamfunnet enige om 17 nye bærekraftsmål. Disse bærekraftsmålene viderefører arbeidet med å nå tusenårsmålene, som var det første forsøket på å fokusere verdens innsats mot ett felles sett av målsetninger.

Tusenårsmålene var en klar suksess: f. eks. fikk millioner av mennesker adgang til rent vann, barnedødelighet gikk ned, og flere barn fikk begynne på skole.

Men tusenårsmålene var rettet mot et relativt snevert sett av utviklingsmål. Tusenårsmålene i seg tok heller ikke tak i de grunnleggende årsakene til hvorfor noen land er rike, mens andre er fattige.

Ambisjonen til bærekraftsmålene er å gjøre nettopp dette.

Verden har nå et felles rammeverk for å tenke politisk rundt hvordan utvikling henger sammen med fred og rettferdighet (bærekraftsmål 16), og forholdet mellom utvikling og menneskerettigheter.

I tillegg er Bærekraftsmålene universelle, noe som betyr at alle land skal rapportere om utviklingen for hvert av de 17 målene. For første gang forplikter alle FNs medlemsland seg til å jobbe sammen mot å bygge fredelige og rettferdige samfunn, samfunn som kan åpne bærekraftig utvikling.

Norge førte an i arbeidet for å få bred oppslutning om Bærekraftsmålene. Statsminister Solberg leder sammen med Ghanas president Mahama en internasjonal pådrivergruppe.

Men hvordan påvirker dette egentlig norsk utviklingspolitikk?

Paneldeltagerne vil diskutere hvordan norsk utviklingspolitikk blir formet av de nye bærekraftsmålene, de vil stille spørsmål om det er mer som kan gjøres, og de vil ta opp hvilken rolle privat sektor kan spille.

Panel

  • Henrik Urdal, Direktør, PRIO
  • Jens Frølich Holte, Statssekretær for utviklingsministeren
  • Endre Stiansen, Seniorforsker og Policy-rådgiver, UNDP Oslo Governance Centre
  • Gentian Zybe ri, påtroppende direktør, Norsk senter for menneskerettigheter
  • Tore Myhre, Direktør i Internasjonal avdeling, NHO
  • Gro Lindstad, Daglig leder, FOKUS

Ordstyrer:
Henrik Urdal, Direktør, PRIO