Den uventede styrtingen av Assad-regimet i desember 2024 av Hayat Tahrir al-Sham (HTS) og andre opposisjonsgrupper avsluttet brått den ustabile status quo som hadde preget Syria siden 2020. Syrias plutselige kollaps illustrerer de begrensningene internasjonale meklerforsøk har hatt i å avslutte landets tretten år lange borgerkrig. Sentrale initiativer har inkludert FN-prosessen i Genève og Astana-plattformen, ledet av Russland, Iran og Tyrkia. Med utgangspunkt i et rammeverk for autoritær konflikthåndtering analyserer artikkelen arven etter Astana-prosessen. Den undersøker de eksterne aktørenes transaksjonelle politikk og sammenligner den med liberale fredsbyggingsmodeller, slik de kommer til uttrykk i de FN-ledede, men ofte tilsidesatte, Genève-forsøkene. Videre belyses utfordringene ved fredsbygging når eksterne staters geopolitiske interesser må balanseres mot interne behov for stabilitet og legitimitet. Analysen søker å vise hvordan eksterne aktørers rolle i Astana-prosessen fortsatt former den pågående overgangsprosessen i Syria.
Tank, Pinar (2026) Autoritær konflikthåndtering: Astana-prosessens arv i et post-Assad-Syria? [Authoritarian Conflict Management: The Legacy of the Astana Process in a Post-Assad Syria?], Internasjonal Politikk 84 (2): 283–293.