​​Basert på refleksjoner og erfaringer fra nesten 300 elever i norske videregående skoler, er norskhet noe man gjør ved å være en del av det norske samfunnet. Språkets rolle er en fellesskapsfaktor som tas for gitt, og som er nokså usynlig i en ungdomstid som later til å foregå mye på norsk. En norskhet i flertall kommer tydelig frem: å være norsk rommer forskjellighet og uenighet. Men dette oppleves slett ikke alltid som problemfritt. Hvordan norskhet er i praksis, hvordan den bør være, og hvordan den oppfattes, rammer inn ulike typer fortellinger om nasjonen. • En norskhet i flertall fremkommer, med mange fortellinger om norskhet, fordelt på kategoriene norskhet som hverdagserfaring, ideal, og stereotypi.
• Spørsmål om det er mulig å bli norsk er kilde til forvirring og frustrasjon, der
opphav og det «etnisk norske» står sentralt.
• Lokal tilhørighet knyttes til måter å oppleve norskhet på, fordi det nasjonale
erfares gjennom det lokale.
• Å føle seg norsk er avgjørende i spørsmål om norskhet, men elevene erkjenner at når andre ikke ser deg som norsk, så er ikke din egen følelse tilstrekkelig.
• En norskhet i flertall rammer inn fortellinger om norskhet hvor det er rom
for forskjellighet og uenighet, sålenge man sammen føler ansvar for og bidrar
til samfunnet man er en del av.